AKAI S5000 - fantastisk stødig sampler, med utrolige muligheter.
Cheetah MS6 (ver KM1.3) - nydelig analogsynth med velocity
Clavia Nord Lead (mk1) - Gammel traver som aldri vil miste sine utrolige muligheter. Heftig FM-aktige, skarpe, høvlende lyder om du tweaker litt på de til dels spesielle løsningene med envelopes og modulering den har.
For meg er den primært masterkeyboard, da dette er det eneste jeg har som sender velocity.
Ensoniq SQ-R - 1 unit rack digitalsynth med mange fine presets
Future Retro 777 - Søt liten boks med pattern-/song-sequencer, men også MIDI in/out. Lyden? Helt sinnsyk. Den må prøves for å forstå hvilke muligheter som lurer der inne, alene.
Korg Polysix M (ver RW/JH2.1) - Særegen synth på mange måter. Herlig, unik Ensemble-effekt innebygd. Strings og pads blir som om de kommer fra himmelen. Mildt sagt en super maskin, også til punchy basser etc. You name it.
Moog Sanctuary (MemoryMoog Plus ver v4.0) - Jeg har prøvd mye, og dette må være kongen av alle. Særegenheter, som ikke kan gjenskapes, finner man i mange, kanskje de fleste synther, men når du står med denne, og den er i orden 100% (ikke nødvendigvis enkelt), ja da har du et redskap du ikke makter å oppdrive makan til. 3 oscillatorer og 6 stemmer. Deler mye av strukturen med MiniMoog, men benytter CEM3340 oscillatorer og CEM3360 VCAer. At disse chippene benyttes i haugevis av andre synther, blant andre Jupiter-6, prophet-5, MKS-80 rev4 osv. betyr ikke en døyt. Denne synthen OSER av kraft! Og låter så herlig og kraftfult at den mest må sammenlignes med en modulær-synth
eller noe sånt. 100 lagringsplasser for programmer er luksus. Og lyder som blir lagret gjenskapes ordentlig når de hentes frem igjen. Et vidunder, som nok aldri vil se sin make. De seneste, Plus-utgavene, hadde MIDI, selv om det ryktes at den var helt ræva. Min, som har det nest siste EPROM-settet som ble laget til denne synthen, er ikke helt solid timingsmessig, men henger med. Det er et mål å finne en stødigere MIDI-løsning for å få mer presis timing. Den snubler littegrann her og der (ikke mange millisekundene, men merkbart) hvis du kjører mye polyfoni i strie strømmer. Så er den kun OMNI, altså MIDIen må filtreres til kun å slippe gjennom på en bestemt kanal før du kjører midi fra sequenceren inn i den. V4.1 chipsettet skal visstnok ha velgbar midi-kanal uten at jeg vet mer om det. Jeg anser uansett dette som, når den er i utbygd stand (dvs. at alle viktige "bulletins" er utført på elektronikken) og virker ordentlig, den heftigste synthen i manns minne.
Roland HS-60 - Identisk med en Juno-106, men en mer folkelig utgave med innbygde høyttalere. De rocker ordentlig de også
Så må det jo nevnes at Juno-106 er en utrolig fleksibel og vellåtende synth, i all sin enkelhet. Magisk punch i envelopes. Utrolige basslines den leverer. Mistenker at det ligger noe bass-boost kretse-greier der inne et sted, for med de subsoniske svingningene (jeg mener DYP bass) som kommer ut av denne når du drar noen basslinjer gjør vei i vellinga. Ja, jeg gjetter på en slags innbygd EQ som farger lyden når HPFREQ stilles på trinn 0.
Roland Jupiter-6 (ver Europa v2.0) - Ja, en skikkelig soldat dette her. Et univers av muligheter. Sylskarpe herlige HP og BP sweeps, med resonans da den har multimode, switchbart filter. Hvorfor har ikke flere dette? Med Europa v2.0 seksdobler man antall banker og man får da plass til 288 tone-oppsett + x antal presets, hva vet jeg. Poenget er lydmulighetene. MIDI-clock synk på arpegiatoren, som er stødig som tusan. Ratio 4x,3x,2x,1.5x,1x,0.5x kan velges mot midi-clock recieve, slik at arpeggiatoren skalerer tempoet. En vinner. No less.
Roland MKS-70 - Himmelske strings, og utrolig mye annet bor i denne. Desverre utrolig kjelkete interface, slik at det er ikke moro å sitte å knote med denne. Har en PG-800 programmer til den, som opererer super-smooth, men den går kun på tone-parametrene, mens denne synthen gjør mye bruk av patch-parametre som du fortsatt må rote rundt med hjul og knapper for å få oversikt over. Kan være smart å tegne seg et skikkelig kart over alle parameter osv. iht. manualen, for så å bruke dette for å finne frem når en programmerer lyder.
Roland MKS-80 rev5 - Trenger en å si mye om denne. Den er full av kraft, med sine balanserte XLR-utganger, virker det som om lyden kommer for å ta deg når du begyner å spille, og et par heftige 3-korder med unison-2 mode og andre tilrettelagte parametre blåser isen av sydpolen. Skru på litt unison detune på en saftig sagtann-lyd og du har hele bisvermen inn i lydbildet. Stødig MIDI, med omtrent fullstendig implementering slik at omtrent alle, både for UPPER/LOWER og TONE/PATCH er styrbare. Via sysex riktignok, men med en MIDI-controller som kan programmeres til å sende sysex er du oppe og går.
Jeg har en Encore knobby, og den gjør susen. MKS-80en reagerer veldig smooth på cutoffskruing osv. Bare litt programmering i starten for å få de rette parameterne på det rette knobbene. En ultimat maskin på mange måter. Og DYNAMICS, som er det samme som velocity, men som her også gir mulighet for at anslaget påvirker attack-tid. Velgbar av/på dynamisk følsomhet for hver av envelopene, pluss en master slider ved siden av volume-slideren for globalt å regulere følsomheten.
Sequential Circuits Prophet-5 rev3.0 - Fabelaktig fin lyd! Dette er også en utrolig maskin. Enestående sound-design gjør at her får du valuta for pengene. Kort sagt: SYNTHEN SIN! HEFTIG!
Sequential Circuits Split-Eight - Kanskje litt begrenset pga. kun 0-15 i steps på A,D,S,R (både filter og VCA),LFO-rate og litt lav oppløsning på en del andre ting. Litt enkel, for å si det enkelt
MEN. Det er et stort men her. Denne synthen sviser ut sinnsyke, fabelaktige "flyve-lyder" du rett og slett aldri vil kunne oppdrive noe annet sted.
Nøkkelen er at du har 8 stemmer. Seksjon A har 4 og B har 4. Seksjon A og B har hver sin egen volume-knob, og hver sin egen utgang bak.
Jeg benytter kun utgang A og henter ut lyden. Slå på POLYMOD (0-15), altså høyere enn 0. Bare prøv litt frem og tilbake fra 1-15 for å finne en som passer bedre enn andre. Nå kan du med et tastetrykk switche mellom å redigere A eller B´s lydparametre, og POLYMOD sørger for at LYDEN, altså det aktuelle LYDSIGNALET fra seksjon B "morpher" seg inn i lyden på seksjon A. Juster på resonans (0-31) eller cutoff (0-127) på SEKSJON B, og varier litt frem og tilbake mellom A og B. Husk at det er lyden fra A som blir r#vkjørt av B og bare blir noe du aldri har hørt og er skikkelig corny. Sounden står for meg etterhvert som veldig "Sequential". Min har noen bugs, men vet ikke om det har med at MIX A/B OUT ikke virker, og dermed heller ikke den innbygde chorusen, å gjøre. En sjelden godsak for en analog-freak.
Pluss noen til som jeg ikke orker å nevne nå... Ble innlegget litt langt kanskje?