Borrmann » Tir Sep 16, 2008 6:40 pm
Foreslår at dere iallefall tar en god prat med Meinseth i forbindelse med den artikkelen. Han har tenkt mye og dypt rundt den problemstillingen, og er av den grunn svært velformulert rundt problematikken.
Noen kjerneproblemer slik jeg ser det, og egentlig bare variasjoner over ting allerede nevnt. :
-PA lyd låter ikke bra før man er et lite antall dB høyere enn det høyeste elementet på scenen. Da kan lydteknikeren faktisk mikse musikk, fremfor å løse probemer.
I de fleste tilfeller betyr dette at man faktisk må spille lavere på en scene enn i øvingsrommet.
Mange musikere sliter med dette fordi man føler man da er fullstendig prisgitt lydteknikerens dyktighet.
Sensasjonelle nyheter: Man er uansett prisgitt lydmannen, og kan gjøre fint lite annet enn å stole på hans vurderingsevne. Det er ikke en god ide å gjøre hans del av jobben Vanskeligere.
Til syvende og sist går dette bare utover en selv. Stoler man ikke på lydteknikeren, og det gjør man jo ofte ikke, og det med overraskende hyppig mellomrom god grunn, må man rett og slett skaffe seg en tekniker man stoler på.
-En gitar forsterer som spiller så høyt at lyden fanges opp prominent i alle mikker på en scene, låter av kamfilter-, fase- og forsinkelsesgrunner svært vassent og ikke det spøtt bedre enn en forsterker som står "for lavt" på.
Vil gitaristen at publikum skal høre gitaren hans høyt og tydelig eller handler kunstutrykket hans kun om å høre gitaren sin "riktig" der han selv står?
-Bruker man den samme muskelkraften på en cymbal og en tromme vinner cymbalen lett. Da får man feil balanse. Da låter det dårlig.
En trommeslager må bruke mindre muskelkraft på cymbalene og mer på trommene for at det skal låte bedre.
-JO, et trommesett har mer enn ett volum. Spiller du svakere, men balansert, er det faktisk en god sjanse for at trommene blir låtende STØRRE og MEKTIGERE enn om trommelyden din ender opp som en samling overhøring fra 5 åpne voalmikker på scenen.
Er Kunsten din det du formidler til publikum eller er kunsten din hva du selv TROR det høres ut som der du sitter med 25dB dempende ørepropper bak trommesettet og dreper cymbaler?
Dinglende cymbaler og anslag hentet fra over skuldra er et fenomen for Musikkvideoer, og har sjeldent noe på en scene å gjøre.
Med mindre du heter Paal Nilsen-Love og faktisk har en suksessfull karierre med solo trommesett.
-Ikke nødvendigvis stem trommene dine slik at de låter størst og flottest akkurat der du sitter på scenen. Det er stor sjangs for at du lar deg lure av resonanser på scenen. Det gjør at de låter stort og flott der du sitter. Men kan låte puslete close-mikket og ut i PA.
-Høy bassgitar på scenen er veldig vanskelig å gjøre noe med.
Igjen er det slik at det bassisten oppfatter som "trøkk" der han står, ofte bare blir en suppe av fase-forvirret lydmasse innen det når ut av PA'en miket opp av 5 vokalmikker, Overheader etc. etc.
Å stå på scenen å forsøke å høre bandet som helhet. (Stille seg spørsmålet: "Hva kan jeg gjøre for å få dette helhetlige utrykket til å bli finere å høre på for det publikummet vi prøver å nå frem til") Kan være et godt utgangspunkt for å bidra positivt, framfor å bade seg i Fet, punchy, høy scenelyd med øynene fast festet på gripebrettet.