Blix skrev:Nå er det jo slik at en god snekker nettopp er "en som vet hvor han setter spikrene", slik at byggverket blir stående. Ikke en som bare slår inn spiker her og der, selv om han treffer hver gang. Dessuten bruker alle snekkere spikerpistol i dag - deres versjon av sequencer...
Jada, kanskje jeg ikke traff helt spikern på hodet med den parallelen, men du flisespikker videre.
Klart at karaktér og personlighet er viktig, men det står ikke i motsetning til dyktighet. Det jeg synes blir stusslig er når lista for ferdigheter legges så lavt at det minner om lavere musikkskolenivå.
Jeg har da virkelig ikke sagt at dette er motsetninger?
Ting må ikke være banale for å kunne appellere til mange. Musikken fortjener både karakter og dyktighet!
Da er i vi alle fall enige om dét!
Hvem er det du sikter til som har "brukt årevis på å file vekk all personlighet i fra spillinga si"? Jeg kan ikke huske å ha møtt noen, selv ikke blant gamle orkestermusikere. Kanskje ikke de mest sprudlende blant oss, men å bevisst "å file bort" har jeg aldri støtt på i de over 40 åra jeg har holdt på.
Jeg mener selvsagt ikke at noen gjør dette
bevisst, som du skriver, men jeg observerer alt for ofte når jeg arbeider med sessionmusikere som tekniker eller produsent at de må ha forbausende liten selvrespekt når de nesten utelukkende lar seg styre av hva alle andre mener og ikke tør å mene noe selv. Hvor ble det av den rake ryggen og den stolte håndverkeren her? Når jeg leier inn en steelgitarist, så går jeg virkelig ut ifra at han har mer peiling på steel enn jeg har - derfor tar selvsagt med meg hans betraktninger og vurderinger videre istedetfor å klippe spillinga hans ihjel etterpå... men hva hjelper det hvis han bare spiller det han tror jeg vil høre, og ikke det han egentlig vil spille selv? Herregud for et idiotisk problem.
NB - nå var det ikke spesifikt steelgitarister jeg siktet til her, dette var et eksempel tatt ut av det blå.